Per Olav Skurdal Hopsø: – Vi får til mye mer sammen enn hver for oss.

– Jeg merker det allerede. Det er så mange dyktige folk som brenner voldsomt for å få flere mennesker ut i arbeid. Og det jeg gleder meg aller mest til nå, er å møte dem. Lytte. Lære. Bli kjent med alt som skjer ute hos alle Kopano-partnerne, sier Hopsø.

På vei inn ny jobb har han ikke med seg en ferdig fasit. I stedet har han med seg et sterkt engasjement for arbeidslivets muligheter – og en dyp tro på at vi må tenke nytt om hvem som får være med.

– Det finnes så mange muligheter.

Hvis man kaster et raskt blikk på CV-en hans, ser det ved første øyekast ikke ut som alt henger helt sammen. Fagbrev i laboratoriefag. Bachelor i statsvitenskap. Åtte år i LO. Leder for håndball-EM i Trondheim. Mange år som folkevalgt politiker for Arbeiderpartiet og statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

– Det ser kanskje litt brokete ut, men en fin bagasje, sier Hopsø og ler. Han forteller om hvordan bachelorgraden nærmest ble til underveis.

– Jeg sendte en mail til NTNU og spurte: Hva er raskeste vei til bachelor? Litt Karrierepass-aktig, egentlig – en enkel realkompetansevurdering, sier han og refererer til et av Kopanos viktigste verktøy for kompetansekartlegging og karriereutvikling.

Svaret han fikk var at statsvitenskap var den enkleste veien til mål – og den som inneholdt minst matte.

Under den humoristiske overflaten ligger det likevel et viktig budskap. 

– Ingen vet jo egentlig hva man vil bli. Det finnes så mange muligheter.

Arbeidslivet som fellesskap

Hopsø har alltid vært opptatt av organisering og lagbygging. I LO jobbet han mye med ungdomsorganisering, og med å samle folk og skape retning på tvers av forbund. Senere tok han med seg den erfaringen inn i politikken – og videre til en helt annen arena, Håndball-EM i Trondheim. Der hadde han ansvar for 400–500 frivillige.

– Vi bygde opp hele organisasjonen fra scratch. Tok i bruk teknologi som gjorde det lettere å samhandle på tvers og etablerte sterke fellesskap på kort tid. Det var intenst – men utrolig gøy.

Han snakker om vennskapene som ble til, om folk som senere har gått videre til helt andre roller – til og med en byrådsleder i Trondheim, fra Høyre.

Det er personlig

For Per Olav Hopsø handler ikke arbeidsinkludering bare om forretning og politikk. Det er personlig. Han forteller om søsknene sine – ei søster som nå er tilbake i nesten full jobb i Stavne, men som egentlig er ufør med en kreftdiagnose, én bror som står utenfor arbeidslivet og ei siste søster som jobber med mangfold i Trondheim kommune.

– Hele familien er på en måte i det samme utvida bransjesegmentet, så det blir interessante samtaler i familien fremover.

Han sier det med et smil, men poenget er tydelig. Dette handler om virkelige liv. Virkelige mennesker – og om hvor avgjørende det er for menneskers livskvalitet å få muligheten til å gjøre en jobb som betyr noe.

– Vi må riste i oppgaveboksen

Da han var statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet fikk han muligheten til å fordype seg skikkelig i små og store problemstillinger i norsk arbeidsliv. Blant annet er han tydelig på én ting – Norge står foran en enorm arbeidskraftutfordring.

– Den demografiske utviklingen gjør at vi trenger alle folkene vi kan få i jobb. Likevel tenker vi veldig tradisjonelt om kompetansekrav og stillingsbeskrivelser.

– Altfor mange holder fast i at denne jobben skal utføres på samme måte i framtida, som den ble gjort i går, av folk med akkurat den eller den kompetansen.

Han stopper opp. – Er vi sikre på at den jobben vi faktisk skal gjøre trenger å inneholde alle de kompetansekravene? Er vi sikre på at det krever akkurat det fagbrevet?

Han mener flere arbeidsgivere må tørre å “riste i oppgaveboksen”. For hvis vi tør å organisere arbeidet annerledes, kan flere få plass, samtidig som de som har en spisskompetanse, kan bruke mer tid på det de faktisk er best på.

– Det er så utrolig mange mennesker i Norge som har verdifull kompetanse som ikke nødvendigvis er skrevet ned på et papir.

Teknologi som frigjør mer tid til mennesker

Hopsø trekker tidlig frem troen på ny teknologi, men han har ingen tro på at kunstig intelligens vil erstatte verdien av gode menneskemøter. 

– Å få folk ut i jobb handler om relasjoner. Om tid. Om å se den enkelte. Hvis kunstig intelligens kan hjelpe oss med det administrative og gjøre det enklere å skalere og sikre kvalitet i prosessene, kan vi mennesker få mer tid til det som er viktigst. 

– Å snakke med flere. Og snakke bedre med dem som står utenfor.

Historiene som ikke slipper taket

Når han snakker om hvorfor han brenner for å få folk ut i jobb, trekker han frem et møte som gjorde inntrykk. Som politiker var han på besøk hos Fides, en av Kopano-partnerne i Trøndelag. Der møtte han en ung mann i slutten av 20-årene, som hadde sittet hjemme på gutterommet i åtte år uten å gjøre noe med livet sitt.

– Han var helt utenfor systemet. Levde på foreldrene sine og gjorde ingenting. Så blir han fanget opp av systemet, kommer inn i et tiltak og plutselig er han i gang. Da jeg møtte han var målet å starte på neste runde med Menn i helse.

Det er et møte som har festet seg, men Per Olav rister på hodet.

– Det er et eller annet som svikter når du mister så mange år av et liv. Men historien viser først og fremst hva som skjer når du kommer i kontakt med denne bransjen. Da åpner det seg nye muligheter som kan endre livet ditt.

Det er dette han mener Kopano handler om, og han tror sterkt på selve kongstanken bak Kopano. At vi får til mer sammen enn hver for oss.

– Det er mye bedre at vi samarbeider om fagutvikling, kompetanse og teknologi enn at alle gjør litt på hver sin tue.

Han ser en bransje i endring – fra tradisjonelle skjermede virksomheter til moderne kompetansemiljøer med blikket rettet mot å få flere ut i ordinært arbeidsliv.

– Partnerne i Kopano har kommet langt, men vi skal enda lenger.

Om fem år?

Han smiler når han får spørsmålet. Om fem år ser han for seg et sterkt Kopano-lag som har styrket samarbeidet og som spiller en avgjørende rolle i norsk arbeidsliv. 

Han nevner Karrierepasset som viktig verktøy. Sterkere leveranser til Nav og viktigheten av å jobbe tett med arbeidsgiverne.

– Vi kommer til å jobbe mye mer med ordinære virksomheter, og bidra til at de får tak i folkene de trenger – etter at vi sammen har frigjort nye oppgaver og nye muligheter. 

Han er sikker i sin sak.

– Kopano-partnerne kommer til å være helt avgjørende, men på en litt annen måte enn i dag.

– Jeg går inn i dette fordi jeg har trua

Per Olav Skurdal Hopsø går inn i lederrollen for Kopano med respekt, nysgjerrighet og en tydelig retning. Et arbeidsliv der flere får være med.

– Jeg går ikke inn i Kopano fordi jeg tror jeg skal revolusjonere alt alene. Jeg går inn i det fordi jeg har trua på folk. Og fordi jeg har kjempetrua på at Kopano kan styrke både partnerne og hele det norske arbeidslivet.