Kvinnelig truckfører får opplæring av instruktør

- Regjeringen har som mål å redusere andelen unge som bli ufør på grunn av psykiske lidelser. Vi vet at tap av arbeid gir dårligere psykisk helse, mens deltakelse i arbeidslivet gjør den psykiske helsen bedre. Det å være til nytte, gjør godt, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol under pressekonferansen fredag 9. juni.

Regjeringen vil derfor få flere i arbeid og utdanning og gjennom tverrsektorielt samarbeid. Ungdomsgarantien skal motvirke lange perioder uten arbeid og utdanning, og bidra til at flere unge fullfører utdanning eller opplæring og kommer i arbeid. Unge mellom 16 og 30 år som trenger arbeidsrettet støtte skal få tidlig innsats, en fast kontaktperson i NAV og en tett individuell tilpasset oppfølging så lenge det er nødvendig. De unge skal være garantert oppfølging helt til de kommer i jobb, utdanning eller opplæring. 

Flere enn før ber om psykisk helsehjelp, samtidig som bruttoledigheten (ved utgangen av mai) som andel av arbeidsstyrken er høyest blant personer i alderen 20-24 år (2,9 %), etterfulgt av personer i alderen 25-29 år og 30-39 år (2,7 %), i følge tall fra NAV.

Derfor er arbeid viktig for psykisk helse
Arbeid spiller en viktig rolle i forhold til psykisk helse av flere grunner.

Å ha en jobb gir en følelse av prestasjon, selvtillit og selvverd. Det gir en mulighet til å bruke ens ferdigheter og talenter, og det kan være tilfredsstillende å oppnå noe og bidra til samfunnet.

Arbeid gir en strukturert hverdag med faste rutiner. Dette kan være spesielt nyttig for personer med psykiske helseproblemer, da det gir stabilitet og forutsigbarhet. En strukturert hverdag kan bidra til å redusere angst og stress, og det kan være en kilde til stabilitet i livet.

Arbeidsplassen kan også være en viktig kilde til sosial tilknytning og støtte. Å ha kolleger og jobbe i et team gir mulighet for sosiale interaksjoner og relasjoner, som kan være viktig for trivsel og velvære. Sosial støtte på arbeidsplassen kan også bidra til å håndtere stress og utfordringer. I tillegg gir arbeid gir økonomisk trygghet og uavhengighet. Det å ha en stabil inntekt kan bidra til å redusere økonomisk stress og bekymringer, som igjen kan ha positive effekter på den psykiske helsen. Det gir også muligheten til å møte grunnleggende behov og delta i samfunnet på en meningsfull måte.

Viktig å skape gode arbeidsmiljøer
Selv om arbeid kan være positivt for psykisk helse, er det også viktig å merke seg at arbeidsmiljøet og arbeidsforholdene kan påvirke psykisk helse negativt. Faktorer som høyt arbeidspress, dårlig ledelse, mangel på støtte og arbeidskonflikter kan føre til stress og psykiske helseproblemer. Derfor er det viktig å skape sunne og støttende arbeidsmiljøer som fremmer trivsel og psykisk helse for alle ansatte.

Hele samfunnet må mobiliseres
-  Som ministeren sa, må hele samfunnet mobiliseres for at vi skal ha god psykisk helse. Vi i Kopano skal derfor jobbe for at alle, uansett forutsetninger og drømmer, skal kunne lykkes i arbeidslivet. Kopano har flere tiltak for unge som har individuell oppfølging over tid og som viser bra resultater. Dette er i tråd med Regjeringens ønsker og satsing, ​sier daglig leder Hans-Jørgen Johnsen.

Tiltakene i den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse for unge trer i kraft fra 1. juli. Det vil også kommer flere tiltak underveis i planperioden som går over 10 år.

Vi skal fortsette å jobbe mot et sosialt bærekraftig og inkluderende samfunn – med et arbeidsliv hvor det er plass og muligheter for alle.